2011s beste låter

Jada, jeg vet at det er en stund igjen av 2011. Planen med dette er ikke å kåre den beste låten i 2011, men heller å vise fram alle de fantastiske låtene som har blitt til i år.

Band som The Strokes, Justice, Arctic Monkeys, Real Estate, The Kooks, Casiokids, Kasabian, The Wombats, Cut Copy, The Antlers har kommet med helt nye album. Vi har fått album fra debutanter som Jonas Alaska, Philter, U.S. Royalty, Miles Kane, The Vaccines, SBTRKT, Team Me og The Naked & Famous.

Det har rett og slett vært et fantastisk musikkår hittil. I den sammenhengen har jeg snekret sammen en liste med mine favorittlåter fra året som enda ikke er over. Denne listen vil bli oppdatert fortløpende når jeg finner låter som er verdig denne prestisjetunge listen.

2011s beste.

Hvis du har noen sanger som du føler bør være på listen, så rop ut!

Philter - Den rosa elektronikakaninen fra Norge.

Refleksjonsblogg X

Det har gått et halvår nå siden det første blogginnlegget mitt, og nå er det på tide å oppsummere hvordan dette semesteret har gått i forhold til hvordan jeg forventet det.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lært særdeles mye i dette faget. Jeg har fått mer kjennskap til fenomenet “Gamification” og lært småtriks for å skrive bedre på nettet, noe som var en del av det jeg så fram til. Jeg tror at siden jeg hadde en fin erfaring fra før av, så var det ikke så mye å lære.

Selv om jeg kanskje ikke har lært noe ekstremt mye, så vil jeg si at nettopp dette faget er et fag som forandrer seg mye, hele tiden. Derfor er det viktig at man holder seg oppdatert, slik at man ikke blir hengende etter. Det er alltid noe å lære, og det er planen min framover.

Jeg har fortsatt mine skribentjobber for Gamereactor og NHF, og ved å ha nettopp slike jobber så vil jeg tro at jeg naturlig kan klare å holde med oppdatert for hva som skjer.

Det har vært et helt greit skoleår. Jeg har lært mer av andre ting, men jeg har også lært en del i digital formidling, og det skal jeg ta med meg videre.

Refleksjonsblogg IX

Til info: Alle mine refleksjonsblogger er temaer jeg får av skolen som må bli skrevet. Derfor kan jeg ikke helt styre hva jeg skal skrive om i disse blogginnleggene.

Gamification handler om at metoder fra spilldesign anvendes innenfor områder som ikke har noe med spill å gjøre. Hvilke tanker gjør du deg om denne trenden?

Belønninger har alltid vært en del av livene våre, og i den siste tiden har det blitt mer populært å innføre digitale premier når man gjøre noe bra. Microsoft gjorde det stort da de innførte “Achievements” for sin spillmaskin Xbox. Der fikk man poeng for å gjøre diverse ting i spillene. Man tjener ikke noe på poengene, men enda ble det fort superpopulært å få masse poeng. Det gjør at spilleren utforsker nesten hver eneste hjørnet i spillet for å få alle poengene de kan. En fin måte for at spilleren skal få mer ut av spillet, men fungerer egentlig dette i det virkelig livet?

Vi har nå sett nettsteder som har laget spill av seriøse saker som å være en somalisk pirat eller å finne farlige ting på flyplassen. Om dette er veien å gå for å få fram budskapet stiller jeg meg skeptisk til. I hvert fall i henhold til å være somalisk pirat. Da føler jeg heller den seriøse saken blir for humoristisk at det skal være noe nyttig til saken. Jeg føler heller det passer bedre til vanlige saker som til idrettsarrangementer, som ikke er så seriøst, og kan derfor bli “tullet” litt med.

Noe jeg er enda mer positivt til er at å promotere seg med dette verktøyet. Det norske bandet Eye Emma Jedi valgte å promotere sin låt Lights ved å la noen studenter lage et spill for låten. Den nevnte låten er selve bakgrunnsmusikken for spillet, og dermed fikk de vist fram låten til en bråte med spillere av flashspill. En fin måte å blande inn spill i noe som egentlig ikke har noe med det å gjøre.

Bilprodusenten Honda valgte å innføre et system i sin bil Insight (se video under) at hvis sjåføren kjørte miljøvennlig ble de premiert ved digitale premier. En fin liten ting for at vi skal bli mer konsekvent på å kjøre for å hjelpe miljøet.

Nike Plus er et annet fint eksempel. Her har Nike plassert en sensor i skoene som sender signaler til din Ipod. Etter du har gjort unna din treningstur, så kan du føre din data over på Nikes sider. Slik kan du utfordre andre og deg selv mot å løpe lengre og raskere. En godt motivasjonsverktøy til mennesker som trenger en dytt for å komme i gang.

Gamification har både gode og dårlige sider. Blir det brukt på en positiv måte, så har det helt klart sine fordeler. Men jeg vil helst ikke se at seriøse saker skal bli tullet med, slik som å være somalisk pirat.

Refleksjonsblogg VIII

Til info: Alle mine refleksjonsblogger er temaer jeg får av skolen som må bli skrevet. Derfor kan jeg ikke helt styre hva jeg skal skrive om i disse blogginnleggene.

Artikkelen ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” tar for seg hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen. Presenter kort det du mener er de viktigste momentene fra denne artikkelen, og anvend deretter disse punktene i en vurdering av http://www.aftenposten.no.

Aftenposten, som er eid av Schibsted, har etablert seg godt på papirsiden, og er blant de ledende på den fronten. De har et generelt mer seriøst preg over avisen deres kontra deres største konkurrenter, VG og Dagbladet, men på internett er både VG og DB større. Hvorfor det?

Uten at vet helt hvordan Aftenposten jobber internt, så føles det ut som de legger et mye større arbeid rundt sin papir-satsing kontra det de gjør på internett. De har ikke det store dekningen på nettet når det skjer dramatiske ting (eksempel: tsunamien i Japan) slik VG og Dagbladet har.

‘We’re not thinking Telegraphesque. We all move to a new building and suddenly web and print sit next to one another. It’s been a sort of creeping process and one that desk editors are working out for themselves’ - Neil McIntosh, The Guardian

McIntosh er inne på noe her. Internett-avdelingen og papir-avdelingen bør kunne jobbe sammen, selv om de ikke skriver om de samme tingene. Dette ser det ut som Aftenposten allerede gjør, siden de har klart å holde stand den seriøse tonen på både papir- og nettutgaven.

‘Versatility does have a lot of value . . . the market is in need of people with strong production skills’ - Ed Roussel, Telegraph Media Group

Skal jeg være ærlig, så liker jeg Aftenposten sin mediaspiller mye bedre enn hva det VG og DB har å tilby. Hos AP er den enkel å bruke, kjapp og har ikke bydd på et eneste problem enda, noe jeg har gjort hos konkurrentene. Den er også veldig fin å se på, og har ikke noe reklame i starten og slutten av videoene.

‘We won’t be having our journalists interviewing one another across the table in the newsroom. I can’t understand why people do that. If they start appearing on camera then something’s wrong’ - Neil McIntosh, The Guardian

Her er også Aftenposten flinke. De lar saken tale for seg selv, og stiller seg som den anonyme personen som en journalist er vant til å være, slik McIntosh vil at de skal gjøre.

‘They’re going for lightweight stories that they can share with their friends.’ – Steve Bennedik, Sky News

Dette har blitt en sentral bit i norske nettaviser denne tiden. Disse såkalte agurknyhetene har mulighet til å generere veldige mange klikk, og både VG og DB er ekstreme på å ta i bruk disse nyhetene. Her holder heller Aftenposten en mer seriøst tone, selv om de faktisk har en agurknyhet her og der.

‘I think graphics and video threads will evolve the way we actually tell news. We will certainly start to experiment with this.’ - Anne Spackman, Times Online

Aftenposten stiller seg sterkt bak dette utsagnet ved å stadig prøve noe nytt. Nå er de veldig flink til å bruke video i sine artikler, og det kan gjerne være flere. AP erstatter bilde for video der de har mulighet til det, og for min del så funker det helt strålende. Og dette er nesten bare fordi videospilleren til Aftenposten er så solid at de kan gjøre, noe ikke VG og DB kan stille opp med.

Aftenposten har kommet veldig langt. Jeg vil faktisk si at de er bedre på videofronten enn både DB og VG, selv om VG har egne nettserier de kan slå i bordet med. Så lenge AP klarer å fortsette i det samme sporet som de er i nå, og ikke har noen reklame, så vil de fortsette med å klare seg solid på internett.

Konsertmania

Siden sist har jeg vært på enda to konserter. Denne gangen er det snakk om to norske band, John Olav Nilsen & Gjengen og Lukestar. To ganske forskjellige konserter.

John Olav Nilsen & Gjengen var på et fullstappet Rockefeller, og var det siste stoppestedet på turnen for John Olav. Fantastiske stemning, veldig forskjellig alder på publikum og en meget god innsats av John Olav Nilsen og gjengen hans.

Fun Fact: Da konserten var ferdig prøvde Lars Vaular å komme backstage. Han feilet to ganger før han ga opp.

Lukestar-konserter var på et lite utested i Kristiansand, Pir6, og det var heller ikke fullt. Da ble det fort en veldig intim konsert med jevnlig skåling med bandmedlemmene. En veldig annerledes konsert, men en koselig opplevelse uten tvil. Møtte også hele Lukestar på et annet utested etter konserten.

Fun fact: Truls, vokalisten i Lukestar, drakk kun alkoholfri øl og harIs This It som sitt favoritt The Strokes-album

Vokalisten i Lukestar og en mindre beruset fan.

The Wombats-konsert

Det britisk-norske bandet The Wombats er veldig, veldig snart tilbake med sitt andre album. Førstealbumet, A Guide to Love Loss & Desperation, slo ekstremt godt an blant publikum som gjorde at de fikk store spilljobber hos festivaler som GlastonburyT in the ParkReading and Leeds og mange flere.

I går spilte de for full brakke på Rockefeller og sparte virkelig ikke på kruttet. Men først ut var det to unge norske band med navnenePipedream og Team Me.

Pipedream var ikke veldig mye å hoppe i taket for. Indierocken ble så lite original at det var umulig å legge til noen kjennetegn i musikken i det hele tatt.

Team Me med andre ord. Her var det full fest. Seks energiske personer herjet løs på scenen som det var det de hadde gjort i hele sitt liv. Ser fram til å se høre mer fra hva Team Me kan komme med framover.

Team Me på Spotify

Men så var det hovedretten for kvelden, The Wombats, sin tur. Og for en opplevelse. Selv om de spilte sanger fra det nye albumet som ingen hadde hørt enda, så kokte det. Eneste lavpunktet for min del var da de startet encore med Anti D som bare ble bare for slapp og kjedelig til å være en del av encore.

"Feel free to go apeshit!" - The Wombats

Uansett, så kommer denne konserten til å gå i minneboken for min del. Dette er en av de klart beste konsertene jeg har vært på. På høyde med Franz Ferdianand (Hove 2009) og Uffie (Blå) som er mine beste opplevelser.

For dere som gikk glipp av dette, så kan dere trøste dere med at de sa: “Maybe we’ll see you again at some festivals this summer”, før den siste sangen.

Høydepunkter: Alt utenom Anti D.

The Wombats på Spotify

Refleksjonsblogg VII

Til info: Alle mine refleksjonsblogger er temaer jeg får av skolen som må bli skrevet. Derfor kan jeg ikke helt styre hva jeg skal skrive om i disse blogginnleggene.

Bli venn, tilhenger eller følger av en norsk journalist (en du ikke kjenner personlig) på Facebook eller Twitter. Sett deg inn i hva vedkommende har publisert på sin profil de siste tre-fire ukene.

Jeg valgte å skrive om journalisten Jonas Rasch (Dagbladet).
Twitter: @JonasRasch

Jonas bruker sin Twitter-profil veldig aktivt til sin jobb. Han følger mange andre journalister både fra Norge og fra utlandet, og er særdeles aktiv på Twitter med flere tweets per dag.

Han diskuterer både med lesere og andre journalister om hva skjer i nyhetsbilde, og er en flittig bruker av retweet av andre nyhetssaker. Dette er som regel enten saker fra hans egen avis eller internasjonale nyhetssider. Det virker også ut som han finner sitt stoff raskt og effektivt via Twitter. Dette kan man se på Dagbladets nyhetsstudio, som brukes får å få direkte oppdateringer i store nyhetssaker.


De fleste av Jonas’ tweets handler om å promotere saker fra Dagbladet, enten det er han eller noen andre som har skrevet de. Fokuset ligger også kun på det temaet han skriver om. Han tweeter derfor aldri (veldig sjeldent) om sport, kultur og slike nyheter.

Selv om fokuset til Jonas’ Twitter-profil ligger på jobb-siden så skriver han fortsatt noen morsomme tweets som skjer på den private siden. Som f. eks:
“Sto og så på utsikta fra leiligheta til en kompis i sjuende over havna i Bodø. Så kommer en mann og legger seg opp i en container. Huff.”

Jonas er en reflektert bruker av Twitter, og bruker den i hovedsak til nyheter. Han vet hvem han skal følge for å få raske oppdateringer i sitt nyhetfelt, noe som er viktig for hans jobb.

Sommeren kommer!

Okej, den er ikke her helt enda, men jeg har i hvert fall på lang vei tenkt uy hva jeg skal gjøre av moroheter i sommer.

Jeg regner med at flere av dere allerede har lagt noen festivalplaner allerede, og noen har kanskje kjøpt billett(er) også, som meg. Festivaler er i hvert fall min eneste ferie denne sommeren, og derfor skal jeg utnytte det til det maksimale.

Mine planer for festivalsommeren:
- Være hele uken på Hovefestivalen
- Minst én dag på Slottsfjellfestivalen
- Minst én dag på Øyafestivalen

Dette går du glipp av hvis du ikke drar på festivaler

Det kommer nok til å koste en del penger, men for min del så er det helt klart verdt det. Jeg håper nesten ikke det dukker opp en festival innen rekkevidde med altfor bra liste med artister. Det tror jeg rett og slett ikke har penger eller tid til.

Har du lagt festivalplaner for sommeren eller noen andre planer?

Det ulidelige hatet

Har du vært borti et band/artist som rett og slett ikke klarer å høre på, men enda er fantastiske for veldig mange andre? Mitt hat ligger hos Kaizers Orchestra, og det hele toppet seg i dag.

La meg forklare nærmere.

For dere som ikke vet det så skal nå Kaizers headline den siste dagen for årets Hovefestival. Jepp, du leser faktisk riktig. De skal HEADLINE. Og hvorfor bryr egentlig dette meg så mye? Jo, nettopp fordi jeg har billett til denne festivalen og at nå tar Kaizers over en plass som kunne vært til band á la The Strokes og Arctic Monkeys.

For å ha det sagt, jeg har ingenting imot at Kaizers skal komme til Hovefestivalen, men det er heller det at de tar en slik stor plass, som kunne vært gitt til noe mer eksklusivt enn et band som spiller på hvert eneste gatekjøkken. Det eneste norske bandet som har en slik eksklusivitet er Røyksopp. Ikke at de burde headline, men de hadde vært en utrolig mye bedre booking.

Og før du skriker ut: “DU KAN UMULIG HA SETT KAIZERS LIVE? DE ER JO BEST LIVE!!“. Joda, jeg har sett sett det skranglebandet live, ikke at det imponerte meg nevneverdig. Det hele virket ikke særlig spennende, og Janove Ottesen (vokalisten) virket ikke særlig energirik, slik som folk skal ha det til. Og når skal de gjøre noe mer nytt enn slå på de jævla oljefatene?

PS: Jærdialekten er det verste man kommer borti.

Ta dere en bolle. Nei, ta hele posen dere.

Har dere et band dere hater av hele deres hjerte? Eller liker dere Kaizers Orchestra?

Refleksjonsblogg VI

Til info: Alle mine refleksjonsblogger er temaer jeg får av skolen som må bli skrevet. Derfor kan jeg ikke helt styre hva jeg skal skrive om i disse blogginnleggene.

Ukens blogg går ut på å diskutere en eventuell bloggplakat for å få etiske retningslinjer for sosiale medier.

Det er ikke til å legge under puten at bloggere kommer veldig lett fra ting per dags dato. Og da tenker jeg spesielt med hvordan de får penger, slik at bloggen kan driftes med positive tall. Jeg tenker da så klart på penger som kommer inn for å anbefale eller “teste” produkter, som de kaller det. Jeg skriver jo anmeldelser for Gamereactor, og føler det er som at jeg skulle tatt imot penger fra utviklerene/utgiverene for å gi gode karakterer til spillet. Er det egentlig en test da? Nei.

Det store problemet er hvordan man skal samle alle bloggerne under en slik plakat. Skal man bli straffet, og hvem skal man straffe? Det er ikke tvil om at det fort kan bli en del gråsoner i en slik plakat. Hovedpoenget er vel generelt at ikke de største bloggerne skal utnytte leserene med å gi falske anbefalinger og tester, som de egentlig har fått penger for.

Men hvordan skal egentlig dette kontrolleres og hvordan skal eventuelle lovbrudd behandles? Dette er begge to store punkter som er primært viktig å få satt i boks før en plakat blir virkeliggjort. Jeg ser ingen grunn til å ha en plakat som kun er der for pynt. De eneste mange får stoppet da er de som vil bevare sin egen troverdighet, og hvem bryr seg om det når man ikke får penger for det?

Grunnpoenget i dette, er at det nok aldri lar seg gjennomføre siden bloggerene har nesten alt av sin inntekt via slike tester – i forhold til aviser/magasiner som heller tjener store penger på annonser.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.